admin 
Jeg er varig ufør grunnet mangel fra det offentlig til å ta tak i mobbing i skolen. Det ga meg PTSD. Dette ble ikke godkjent som diagnose før 20 år etter, så da videreutviklet det seg til PTSD med PNES-anfall (epilepsilignende anfall). Jeg tror det er diagnosen, men jeg har faktisk ikke hatt råd til å få det utredet. PTSD gjør at man i hvert bidige minutt hele døgnet går med en gjentakende film i hodet om hva man har vært gjennom av negative opplevelser, etterfulgt av svært dårlig søvn. I årevis!
Omstendighetene i økonomien er faktisk så ekstrem at legebesøk må kuttes bort. Det er de offentlige kontorene i hjembygda som skulle ha plukket meg opp før jeg havnet nederst i en lang bakke. Jeg holder derfor dem (ved kommuneadministrasjonen) ansvarlige for å plukke meg opp der jeg befinner meg nå. Les helt til bunns – dette er hva hjembygda skal få lov til å fikse! De har begrepet «ansvar» i sine stillingsbeskrivelser – ikke «ansvarsfraskrivelse». Det er i stor grad ikke nåværende folk i Kommunen som er ansvarlige for det som har skjedd med meg – men de er der nå, og har muligheten til å gjøre noe nå. Det er et nedarvet problem – for problemet er der fortsatt. Det er ikke å vise ansvar som avtroppet ordfører og kommunedirektør konkluderte med da jeg la fram min historikk for dem: «Vi vil at du skal holde kjeft om dette for all framtid, og aldri nevne det igjen i noen sammenheng.»
De forhøyede strømprisene som har medført en eskalering av priser på mange andre varer – medfører at jeg inntil 1. september som varig ufør måtte jobbe natta med avisutlevering. Når man fra før har startet PC-firma som dagsjobb (AS PCVerkstedet Reparasjon og Salg – www.pcsalg.as) fordi Staten ønsker at man skal gjøre seg så samfunnsnyttig man kan ut fra de begrensninger man har som ufør – så blir den totale arbeidsmengden så stor at jeg får opptil 20 epilepsilignende anfall daglig når nattarbeidet er ferdig. Ikke hørt om firmaet? Nei, annonseringskostnader er også kuttet bort.
Denne arbeidsmengden må til få for å få råd til både mat og medisiner innenfor samme måned – for Staten vedtar stadig nye bøter på flere titusen kroner stykket fordi de ikke skjønner at jeg allerede har innsendt skjemaene de ber om. Så blir jeg gitt kort frist for ny klage – selvfølgelig gjennom selvbetjent digitalt system hvor man ikke får hjelp – etterfulgt av at de selv skal ha noen måneders «behandlingstid» for å kunne kverulere videre på lover som aldri skulle vært laget. Blant annet hvor det ikke tas hensyn til at svært mange næringsdrivende er folk som har havnet utenfor arbeidslivet – og slett ikke er noen «sterk part». Og lover som sier at jeg som næringsdrivende er ansvarlig for at regnskapskontor har sendt inn riktig informasjon til rett tid.
For det er et regnskapskontor vi var tilknyttet i Bergen inntil 2020 som er årsaken til alle bøtene vi får i dag – og regnskapskontoret nekter å rette dette fordi vi har «restanse» hos dem. Dvs at vi nekter å betale for arbeid og bistand fra dem som har vært til trøbbel for oss i flere år nå. Samt «økonomisk og juridisk rådgivning» som i seg selv har kostet oss flere titusen kroner i påført skade og bøter for å ha fulgt rådene. Jeg bruker hele min zombie-våkne tid til å rydde opp i dette – og får ikke jobbet med oppdrag som faktisk kunne gitt noen penger i kassa.
Det er også et annet firma inne i bildet som samme regnskapskontor har klusset til for. Her gikk hele sommeren (ca 150 timers arbeid) med til å rette opp feil. Også her var det bøtelegging til Skatteetaten så det virkelig holdt.
Jeg trenger ikke flere folk fra det offentlige til å trykke meg ned. Det offentlige har allerede sørget for at jeg har PTSD, og går som varig ufør på grunn av dette med hva det innebærer av inntektstap og ubehag. Jeg holdt hodet over vannet inntil den politisk skapte prisgaloppen startet i oktober/ november i fjor som ble utløst av de høye strømprisene.
En av bøtene fra Skatteetaten som vi har bestridt, er at jeg skal betale kr 63116 fra min trygd fordi jeg ikke har signert et korrigert årsregnskap. Vi trodde nemlig vi var ferdige da vi fikk melding om godkjent årsregnskap i Altinn. Hva med å sette «denne store forseelsen vår» opp mot 45 år med en mobbehistorikk som utløste et kollapset liv og økonomi i stedet for å lesse et tonn med nye byrder på toppen?? Hva med å ansvarliggjøre politikere som har tatt seg godt betalt for å skape et lovverk og økonomisk situasjon som vanlige folk må slite seg halvt i hjel for å etterleve?
Grunnen til at det er viktig å få fram slike historier som denne, er for ikke å dulle oss inn i en forestilling om at alt er greit her i Norge. Det fører til at vi opprettholder et tempo i samfunnet der stadig flere detter av lasset, og blir samfunnsunyttige stønadsmottakere på minimal utbetaling. Når ikke reelle problemer i samfunnet blir adressert, kommer en hel masse opp på den politiske agendaen som ellers ville blitt nedprioritert.
