admin LO har nå begynt å rasle med sablene for å få et historisk løft i lønna fordi de merker at kjøpekrafta deres er blitt redusert. Jeg vil med dette be LO om å stille seg bakerst i køen!
I flere måneder har det kommet innlegg i media om skyhøye strømpriser. Men først nå i den senere tid har økonomer trykket på alarm-knappen for inflasjonstendenser og inflasjonsbyrder som merkes blant folk flest.
Før folk flest merket noe, har trykket eksistert lenge hos dem lenger nede på rangstigen. De skal derfor først hjelpes opp av grøfta! De har nå et stort etterslep!
Det burde være innlysende at de som har strammest økonomi, er de første som merker effekten av eskalerte priser. Blant dem vil du også finne de første til å varsle konsekvenser av eskalerte priser. Likevel har ikke deres varsler blitt lyttet til. Det er antakelig fordi de ikke tilhører den betrodde kjernen av informanter som har lett for å komme til orde i media?!
Nå er kvelertak-fornemmelsene også nådd arbeiderklassen og middelklassen – og først nå oppskaleres temaet fra notisform og sporadiske artikler til hovedoppslag, hvor det betegnes som et betent problem. Hvorfor kunne dere ikke lyttet litt tidligere? Gitt en stemme til de «stemmeløse»?
Det som for noen måneder siden var et problem som var relativt enkelt og billig å gjøre noe med; har blitt et omfattende og politisk innfløkt problem fordi andre storpolitiske satsningsområder og tiltaksordninger har blitt lovet, initiert og påbegynt i mellomtiden. Disse prosjektene kunne fått en annen og mer spisset utforming, dersom nyanserende informasjon var kommet fram i tide. Nå har det dessuten gått prestisje i saken fra politikernes side som gjør det vanskelig for dem å snu. Hver enkelt beslutningstaker kan jo tenke gjennom hva som er viktigst for dem: Prestisjen deres eller fattigdomsbekjempelsen.
Til sammenligning og utdyping
«Gule vester»-aksjonen i Frankrike ble utløst av MIDDELKLASSENS manglende kjøpekraft. Jeg tenker at dette nødvendigvis er noen måneder etter at «de under der igjen» hadde kjent kniven på strupen for alvor. Altså: Dersom stemmen til de som aldri blir hørt, hadde kommet fram i media – så hadde «skvisen» stoppet lenge før. Men de på toppen lytter ikke til folk så langt nede på rangstigen. De har knapt definert hvem som befinner seg i denne gruppen. De lytter til rådgivere og folk med fine titler som ikke har referansepunkter til det å måtte velge mellom kjøp av medisiner og kjøp av mat. For dem er det høyst at de må droppe kjøp av rødvin til middagen. Økonomer lytter heller ikke til folk «helt der nede». Dermed er det først nå at folk som Danske Bank-analytikere og Trygve Hegnar reagerer. Tidligere har Hegnar skrevet om «gnålet om strømprisene». Først nå skriver han om at Støre er presset av en kommende inflasjon.
Mens folk nederst på rangstigen sleit skikkelig, gikk Sentralbanksjefen ut og sa at renta godt kunne stige uten at folk ble hardt rammet, for folk hadde jo ikke reist noen steder under pandemien. 14 dager etter kom han med veldig vage antydninger om at en inflasjon kan komme.
For folk nederst på rangstigen har dette vært krystallklart allerede i fire til seks måneder, for vi har kjent det på kroppen i fire til seks måneder!
Kan det være en lærdom til ettertiden at når fattigfolk varsler om trange kår, så er det noe som må lyttes til og reageres på?!!!