Hvorfor betraktes egentlig Oljefondet som «ei hellig ku» i Norge? Det skal fylles på, men skal ikke brukes av – samtidig som fattige blir fattigere. Jeg synes dette høres veldig betenkelig ut. Begrunnelsen som politikerne har brukt i en årrekke, har sitt opphav i teorien om at det kun er effektivt å bruke penger i nasjonen inntil et visst punkt. Deretter har det progressivt mindre effekt. Illustrasjonen det vises til er å helle vann i et vannglass. Det fylles på inntil det renner over. Når det er fullt, så er det fullt. Dette har seget inn hos folk, og vi godtar resonnementet. Men husk at det er en illustrasjon det folk tror på. Fortalt av folk som har interesse av å holde igjen på Oljefondet og Statsbudsjettet. Du kan si hva som helst i bilder, og styre det akkurat dit du vil med hva som helst. Det kalles å prate folk trill rundt.
Norge holder av store pengebeløp med tanke på at det blir mange trygdemottakere i landet i framtida. Ved å spare på disse pengene til framtida, skaper vi DOBBELT så mange trygdemottakere i framtida fordi de ikke brukes til å opprettholde kjøpekraft og arbeidsplasser blant befolkningen.
Vi står ved et veiskille der dette er en svært aktuell problemstilling. Overprisingen av strøm kan gi en svært negativ dominoeffekt som vil få mange til å blø kraftig økonomisk. Høye strømkostnader fører til at produkter som det er strømkrevende å fremstille, vil øke drastisk i pris. Deriblant norskprodusert mat fra drivhus, planter fra gartnerier, mekaniske produkter og elektroniske produkter. Tjenester som blir levert som krever strøm for å leveres blir også dyrere – så som IT-tjenester og kontorjobber. Når utsalgsprisene stiger, kommer lønnskrav fra organisasjonene. Dette gjør at prisene får nok en stigning, for nye og større kostnader må iberegnes utsalgsprisen. Og hvem tror du blir sittende med «svarteper» til slutt? Jo: De fattige. De må betale mer for varer uten at de kan sette makt bak kravet om høyere ytelser for å kompensere kravet – i tillegg til at de får en stor merkostnad til eget strømforbruk.
Det vi trenger nå – og som arbeidstakerorganisasjonene må fokusere på – er prisstabilitet. Reguler prismarkedet, og gjør Prisloven gjeldende. Mest prekært nå, gjelder dette strømprisene. Det er den som kan trigge dominoeffekten mest akkurat nå. (Prisloven er vel egentlig som en sovende paragraf å regne i dag.)
Vi har presset folks økonomi til bristepunktet. Hva om presset blir for stort for en ustabil person? Hva tror du vil kunne skje da? Vi har presset næringsdrivende til bristepunktet. Vi kommer til å oppleve mange konkurser, utflagginger og salg av bedrifter til utlendinger i tida framover om vi ikke stanser dominoeffekten nå. Og hvor skal da folk jobbe? NAV kommer til å fylles opp ganske snart, og når det blir mange mennesker som trenger hjelp av NAV – blir det mindre hjelp å få for den enkelte. Velferdssamfunnet smuldrer opp.
Anser dere disse framtidsutsiktene for å være reelle eller er jeg helt på viddene? Jeg tror selv at de er reelle, og vil foreslå noen grep som vi trenger å iverksette jo før, jo heller:
- Stabiliser strømprisen. Sett makspris. Greit – det er markedsregulering i strid med markedsliberalismen, men vi trenger å gjøre det! Greit – flere politikere har prestisjeangst for å vende om til andre løsninger enn dem de allerede har stilt seg bak, men vi trenger å gjøre det! Det å stå urokkelig på noe man har gått offentlig ut med, viser IKKE styrke og lederskap. Det viser at man har skyggelapper for hva som holder på å skje i samfunnet som smuldrer opp og bygges ned dag for dag – sammen med velferden i landet vårt.
- Åpne opp krana på Oljefondet. Oljefondet er et hån mot fattigfolk! Dere sitter med 12000 milliarder som dere leker med på børsen, mens folk går sultne!
- Sett restriksjoner på arbeidstakerorganisasjonene i deres lønnskrav. Det blir helt feil at arbeidsgivere og vanlige folk skal betale for lønnsøkningene deres, så lenge prisstigningen er politikerskapt. De som har forårsaket prisstigningen, er de som bør betale for den. Det innbefatter verken arbeidsgiveren eller «mannen i gata»!