Jeg prøver å holde beina på bakken med det jeg skriver. Jeg håper denne artikkelen viser at jeg nå har lettet litt fra bakken – men er det noe som helst hold i det jeg skriver, så ber jeg folk om å våkne opp og trekke i samfunnets nødbrems, og det noe brennkvikt! Jeg vegrer meg fra å konkludere, og ønsker tilbakemeldinger på et tema som er lite belyst.
Vi er vel enige om at vi må begrense antall selvmord og avskyelige handlinger for enhver pris. Vi er vel også enige i at dette er noe vi må slå ned på.
Men tenk gjennom hvordan man «skaper» en selvmordsbomber eller en terrorist. Først tar du fra ham/henne alt framtidshåp og økonomisk handlingskraft. Deretter fratar du vedkommende sosialt liv og destruerer vedkommendes familiebånd. Han/ henne blir kun sittende igjen med hat. Jeg tror det har fryktelig lite å si hva eventuelle religiøse ledere prakker på dem av overbevisninger.
Vi peker på de som begår handlingene, og sier «fy» – men vi glemmer vår egen rolle i hvordan dette har skjedd. Det handler om å ta ansvar og eierskap for hver enkelt av oss.
Vi må prøve å eliminere årsaker til slike handlinger fra Statlig hold. Eliminerer vi årsakene, eliminerer vi også problemet og handlingene. Vi må derfor hjelpe dem som er nederst i samfunnet, før vi gjør noe som helst annet!
Selvmordstanker og terrorhandlinger begynner vel med følelsen av desperasjon, frustrasjon og det å stange hodet i veggen uten at det nytter. Du prøver kanskje å varsle omverdenen, men du blir møtt med ignoranse. Både fra lovgivere som presser krav over på deg som du ikke mestrer, fra helsevesenet som ikke har tid til den enkelte, og fra psykiatrien som forteller deg at «du kan bare forandre deg selv». Ikke andre eller systemet. Det innføres høyere avgifter, og prisene presses oppover. Politiet henlegger saker fortere enn de får saker inn fordi de ikke har ressurser til å hjelpe deg. (Se artikkelen «Politiets prioriteringer – terningkast en».) Politikere forfølger drømmen om et mest mulig effektivt samfunn – så da må vi bare akseptere at ikke alle følger med i svingene.
Dette er ting vi må få under kontroll. Dette er ikke velferd! Vi har ikke noen å miste.
For å ta en sammenligning: Behandler du hunden din godt, så har du en god venn. Tar du maten fra hunden, kan han finne på å glefse etter deg. Så enkelt tror jeg det henger sammen. Og skal du da egentlig skylde på hunden?
Nåværende Regjerings håndtering av strømpris-krisen er et kraftig varsku fra min side. De holder på å skape store problemer for folk uten å komme befolkningen skikkelig i møte. Jeg påstår at de leker med en trykk-koker de ikke vet verken mekanismen eller det potensielle skadeomfanget til.