admin [Artikkelen fikk jeg på trykk i lokal presse i Aust-Agder i forbindelse med valget i 2013. Skal se over den igjen ved anledning for å se om noe skal endres.]
For å fremme vilkårene for distriktene og smånæringene, mener jeg at vi må få fjernet den interkommunale innkjøpsavtalen. Eventuelt at de som styrer med innkjøpsavtalen (for min kommunes del: OFA – Offentlig Fellesinnkjøp på Agder) må gis instruks om å benytte seg av den mest hensiktsmessige leverandøren i egen kommune – så langt det lar seg gjøre.
Jeg har ikke problem med å se hva hensikten med innkjøpsavtalen er: nemlig at det bedre sikrer levering av det materiell og de tjenester kommunene til enhver tid trenger – og det hindrer at lokal administrasjon skal forfordele enkelte leverandører i egen hjemkommune i de næringer som det finnes lokal konkurranse på. Flere fordeler med avtalen ser jeg strengt tatt ikke – så jeg vil konsentrere meg om noen egne tanker om hvorfor vi bør få fjernet innkjøpsavtalen.
1) Samfunnsøkonomisk mer forsvarlig enn stordriftsfordeler
Ved at hver enkelt kommune kan kjøpe varer og tjenester fra sitt eget lokale næringsliv, kan flere personer i de enkelte kommunene sysselsettes, eventuelt etablere sin egen bedrift. Eksisterende bedrifter kan øke bemanningen, som innebærer ytterligere sysselsetting. Flere sysselsatte betyr flere skatteinntekter for kommunene. Flere sysselsatte betyr færre personer å utbetale sosiale ytelser til. I stedet for å gi tilskudd til oppstart av bedrifter, kan man heller gå inn med vilkår for levering til sin lokale kommune – av varer og tjenester som kommunen likevel må kjøpe inn. Det kan kalles inndekking av kostnader fremfor bistand.
2) Tjenestetilbudet i kommunene øker
Man tenker som regel på tjenestetilbudet som noe kommunene leverer. Jeg vil påstå at det lokale næringslivet er i like stor grad en bidragsyter i arbeidet fremover for å skape et lokalmiljø med aktivitet. Økt aktivitetsnivå i kommunene skaper trivsel, liv og tilflytting – også i distriktene. Tilflytting genererer mer inntekter fra Staten i form av økte rammeoverføringer. Kanskje kunne vi beholdt den lokale bokhandelen dersom bokhandelen kunne levert kontormateriell til kommunene? Kanskje vi kunne beholdt nærbutikken dersom kommunenes kolonialvarer ble kjøpt der? Kjøp av to kaffeposer blir plutselig ikke noe som må koordineres og administreres, men rett og slett bare kjøpes. Kommunen blir mindre attraktiv å bosette seg i når butikkene forsvinner, og fraflyttingen begynner. Det viser seg også at de mindre kommunene må eksempelvis nedlegge skoler og viktige funksjoner, når kommunene får stadig færre innbyggere å betjene – hvilket gjør kommunene enda mindre attraktive å bosette seg i. (Mange politikere synes å bruke tjenestenedlegging som argument for kommunesammenslåing uten egentlig å tenke gjennom årsaker til fraflytting.)
3) Det forhindrer konkurransevridning og forhindrer at kapitalistene favoriseres
Slik ordningen praktiseres i dag blir storbedriftene større, mens de lokale næringsdrivende må legge ned. De rike blir rikere på bekostning av de små. Min påstand er at når de rike blir rikere, kommer krav fra fagforbundene om at lønningene må stige i samme takt – og vi får moderat inflasjon med økte priser for at bedriftene skal opprettholde inntjeningen. Kan vi ikke heller fordele godene bedre, slik at «vanlige» lokale næringsdrivende kan tjene tilnærmelsesvis like mye som en industriarbeider?
4) Benytt det lokale næringsliv
Når det lokale næringslivet blir benyttet, vil tid og kostnader i forbindelse med f eks transport mellom kommunen og selger gå ned. Når et teknisk problem oppstår på en av kommunens maskiner vil det være en innsparing og en effektivisering om man kan kontakte en lokal serviceteknikker fremfor å vente en ekstra time på «en kar fra byen».
Mange kommunepolitikere snakker varmt om å bruke næringslivet i egen kommune. Kan vi ikke da vise at vi mener det i praksis, ved nettopp at kommunen selv kjøper inn varer og tjenester lokalt? Jeg vil gjerne at kommunene skal kunne fristille seg fra innkjøpsordningen, slik at lokale næringsdrivende og anbudssøkende får en sjanse til å vokse seg bærekraftige – i takt med at lokal arbeidskraft, lokal vareomsetning, lokalt forbruk og lokal aktivitet med alt det medfører kan gå en lys fremtid i møte.